Fortapt

Constanse og Ulrik opplever marerittet: I et smug i nærheten av havnen blir de overrasket av to overfallsmenn, og Constanse blir brutalt slått i bakken. Da hun kommer seg på bena igjen, oppdager hun at det ikke bare er penger og verdisaker som er borte - det er Ulrik også. Constanse ble stående helt stille i skyggene mellom pakkhusene. Hun kunne høre sin egen pust og hjertet som hamret i brystet. -Ulrik? Stemmen hennes var knapt en hvisken. Brått gikk det opp for henne at hun var helt alene. Hvor var Ulrik? Plutselig så hun det for seg: Ulrik som lå et sted, blødende og hardt skadet. Og hun ville ikke finne ham før det var for sent... Viktor har reist ut med skipet sitt, og Karen finner ut at det beste er å forsøke å glemme ham - hun kan jo ikke regne med at han gjengjelder følelsene hennes. Men en dag mottar hun et brev fra Viktor, og innholdet får hjertet hennes til å slå fortere: Kanskje ikke alt håp er ute likevel.